Internasjonalt

Dette skjer internasjonalt

Mange land har allerede lover som forplikter selskaper til å ta mer ansvar for menneskerettigheter og miljø i sine virksomheter. Andre steder er slike lover under utarbeidelse. Over hele verden jobber koalisjoner som KAN for å få deres myndigheter til å bli med på den internasjonale trenden med forpliktende menneskerettighetslover for næringslivet.  

 

Hvilke retningslinjer baserer lovene seg på? 


Det finnes flere frivillige internasjonale standarder for næringslivets samfunnsansvar. De mest anerkjente er OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Det er disse verktøyene som de fleste lovforslagene bruker som utgangpunkt. 

 

UNGP og OECD sine retningslinjer fungerer godt som generelle rammeverk, men de er basert på frivillighetsprinsippet og er ikke juridisk bindende. Dessverre har vi en rekke eksempler på alvorlige næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse. Dette viser med all tydelighet at det er behov for et juridisk forpliktende rammeverk.  

 

International Trade Union Confederation har identifisert 8 kjennetegn for velfungerende lover for bindende aktsomhetsvurderinger. Blant kjennetegnene er det at loven gjelder for alle sektorer og selskaper, og at den gjelder hele leverandørkjeden. Andre kjennetegn er blant annet at loven er basert på internasjonale menneske- og arbeiderrettighetskonvensjoner, effektive klagemekanismer samt monitorering og sanksjoneringsmuligheter knyttet til loven.

 

Det pågår nå prosesser i flere europeiske land for å innføre såkalte aktsomhetslover for næringslivet. Disse er resultater av at sivilsamfunnet har tatt initiativet, og at man har bygget brede koalisjoner bestående av sivilsamfunnsaktører, fagbevegelse og næringsliv. I Danmark har over 100 aktører uttrykt sin støtte til et lovforslag som vil dekke alle større selskaper samt selskaper i høyrisiko-sektorer. I Nederland har 49 selskaper, deriblant IKEA og Nestlé Nederland, uttrykt støtte for å innføre lovgivning om aktsomhetsvurderinger, og i Finland har over 140 organisasjoner og aktører stilt seg bak lignende opprop. 

 

Hva dekkes av lovene? 


Internasjonalt preges utviklingen av stor variasjon i hvilke sektorer og områder de foreslåtte lovene skal gjelde for. I enkelte land begrenser lovforslagene seg til spesifikke sektorer, for eksempel i Østerrike hvor loven som foreligger begrenser seg til tekstilindustrien. Andre har valgt spesifikke rettighetsbrudd som loven skal forhindre, for eksempel barnearbeid (Nederland) eller slaveri (Storbritannia og Australia). Trenden er likevel at stadig flere av lovforslagene omfatter alle sektorer og en bred forståelse av menneskerettigheter.  

 

Også på EU-nivå går utviklingen mot bindende regler. EU-kommisjonær Didier Reynders, som har ansvar for justis og rettssikkerhet, annonserte tidligere i år at unionen vil jobbe for reguleringer som pålegger selskaper å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Selv om det foreløpig er usikkert hvilket nivå et slikt regelverk vil innføres på, er det klart at et EU-regelverk som omfatter menneskerettigheter vil påvirke andre pågående lovprosesser i Europa. Disse bør derfor strekke seg langt nok til at de ikke er utdaterte når EUs retningslinjer etter hvert trer i kraft.  

 

Hvem gjelder lovene for? 


Flere land operer med et skille mellom større og mindre selskaper, hvor det kun er selskaper over en viss størrelsesorden som forventes å gjøre aktsomhetsvurderinger. Den franske loven gjelder kun for de ca. 100-150 største  franske selskapene, mens anti-slaverilovene i Storbritannia og Australia opererer med en nedre grense for omsetning. Lovforslaget fra etikkinformasjonsutvalget følger dermed et kjent mønster fra andre land, men EU har signalisert at et fremtidig forslag vil dekke alle virksomheter. Dette er også ønske fra sivilsamfunn over hele kontinentet. 

 

Mange av lovene dekker kun selskaper som har sine hovedkvarter i landet, men enkelte, som for eksempel den nederlandske loven mot barnearbeid og den britiske anti-slaveri loven, gjelder alle selskaper som selger varer eller tjenester i landet.  

 

Hva sier lovene om rapportering og åpenhet?  

 

De nåværende lovforslagene mangler i stor grad krav om åpenhet rundt aktsomhetsvurderinger. Unntaket er den franske loven, som pålegger selskaper å rapportere årlig på en “vigilance plan”. En slik plan må inneholde en risikoanalyse, prosedyrer for jevnlig evaluering av verdikjeden, passende tiltak for å forhindre og minske risiko samt et system for evaluering av eksisterende tiltak.  

 

Det er likevel flere av de pågående lovprosessene som fremmer krav om åpenhet rundt vurderingene, blant annet det nederlandske lovforslaget fremmet av kristendemokratene.  

 

Omfang av tiltak 

 

Den franske loven, og forslagene i bl.a. Sveits og Nederland, dekker både standarder for menneskerettigheter og internasjonale miljøstandarder som landene har forpliktet seg til. Felles for de fleste lovene og lovforslagene er at aktsomhetsvurderinger skal gjøres for hele leverandørkjeden.  

 

Hvilke sanksjoneringsmuligheter innføres?  

 

Når det gjelder sanksjoner ved brudd på loven er det stor variasjon i de forskjellige lovene og forslagene. Dette henger sammen med ulik rettspraksis i de forskjellige landene. Det nederlandske forslag har et sterkt fokus på “administrativt ansvar” og tar sikte på å bruke de nasjonale kontaktpunktene for å håndheve loven. Den franske loven gir alle interesserte parter, bl.a. privatpersoner og organisasjoner, muligheten til å klage inn selskaper. Selskaper gis 3 måneder til å etterkomme krav, og kan ilegges bøter om de ikke innfrir etter dette. 

AU
Australia 

Den australske loven mot moderne slaveri ble vedtatt i 2018 og trådte i kraft i 2020. Loven pålegger store australske selskaper, og andre organisasjoner, med en årlig inntekt på minst 100 millioner australske dollar, å rapportere en gang i året på om det er en risiko for at det forekommer slaveri i egen virksomhet eller leverandørkjede, hva de har gjort for å identifisere og forebygge denne risikoen, og hvor effektiv deres oppfølging har vært.

Rapporten gjøres tilgjengelig i et offentlig register. Det er ingen sanksjoner knyttet til loven. 

Danmark
Danmark 

I januar 2019 la tre danske politiske partier frem et representantforslag hvor de ber regjeringen om å innføre en lov som vil gjelde alle store selskaper, så vel som selskaper i høyrisikosektorer.  

Finland
Finland

I september 2018 lanserte en koalisjon av over 140 sivile samfunnsorganisasjoner, selskaper og fagforeninger en kampanje som ba om en finsk aktsomhetslov. Den nye finske regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på mulighetene for å innføre et slikt lovverk i Finland, etter fransk modell. Utvalgets arbeid er ventet presentert i løpet av sommeren 2020.

France
Frankrike

Som første land i verden innførte Frankrike i 2017 en aktsomhetslov for næringslivet som omfatter alle menneskerettigheter, miljø og HMS. Loven, som trådte i kraft i 2018, gjelder for franske selskaper med hovedsete i Frankrike og minst 5000 ansatte i Frankrike, eller minst 10 000 ansatte globalt (direkte eller via datterselskap). Den gjelder også for utenlandske selskaper som har hovedsete utenfor Frankrike og som har franske datterselskap når disse datterselskapene har minst 5000 ansatte i Frankrike. 

 

Alle selskapene som er omfattet av den franske loven er pålagt å lage en aktsomhetsplan for å identifisere risikoen for menneskerettighetsbrudd og miljøskade knyttet til sin virksomhet, og å iverksette de nødvendige tiltak for å forebygge denne risikoen. Et selskap kan bli holdt strafferettslig ansvarlig dersom enkeltpersoner er blitt skadet som følge av et selskaps manglende utarbeidelse og iverksetting av en aktsomhetsplan søker oppreisning for selskapets uaktsomhet. 

Luxembourg
Luxembourg

Landets koallisjonsregjering forpliktet seg til å støtte initiativ for å styrke selskapers samfunnsansvar da de vant valget i 2018.

Nederland
Nederland

Har vedtatt en anti-barnearbeidlov som ventes å tre i kraft innen 2022. Loven dekker alle ledd i næringskjeden, og gjelder alle selskaper som leverer varer eller tjenester i Nederland. 

GB
Storbritannia 

I Storbritannia innførte man i 2015 Modern Slavery Act som pålegger store selskaper å avgi en erklæring om selskapets oppfølging av moderne slaveri og menneskehandel. Dette er en rapporteringslov som det ikke er knyttet sanksjonsmuligheter til, og den er blitt kritisert for å ha liten effekt. Sivilsamfunnet i Storbritannia har derfor startet et nytt initiativ for å få en aktsomhetslov for næringslivet som omfatter alle menneskerettigheter og miljø, og som inneholder sanksjoner. 

Sveits
Sveits

I det sveitsiske parlamentet ligger det nå et konkret forlag til en aktsomhetslov for sveitsiske selskaper. Forslaget har den franske loven som modell, men går lenger i at den også omfatter små og mellomstore selskaper som har virksomhet i en risikoutsatt næring og/eller del av verden. 

Tyskland
Tyskland

Utviklet i 2016 en nasjonal handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter, denne tok utgangspunkt i UNGP. I 2019 lanserte landets arbeidsminister og utviklingsminister et felles ønske om å utvikle en ansvarligshetslov for verdikjeder. Forslaget har senere fått støtte av forbundskansler Angela Merkel.

Bli med her
Vi ønsker en menneskerettighetslov
Jeg vil ha et ansvarlig og etisk næringsliv!