Oppdatering 10. oktober 2022:
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli, og med det er det som var KAN sin opprinnelige politiske målsetting innfridd. Men, etter ønske fra blant annet selskaper og sivilsamfunnsorganisasjoner, å videreføre KAN.
Formålet med den «nye» KAN er redefinert, og en ny styringsgruppe som reflekterer de ulike interessentene som er medlemmer av KAN er etablert. Den nye styringsgruppa består nå av følgende medlemmer: Hydro, Storebrand, Advokatforeningen, Forum for utvikling og miljø, og Amnesty International.
Det nye formålet med KAN er å være en felles møteplass og dialogforum for medlemmene av KAN der relevante problemstillinger og perspektiver knyttet til næringslivets samfunnsansvar er på dagsorden og drøftes, og hvor man kan ha:
- Informasjons- og erfaringsutveksling for økt forståelse og kompetanse knyttet til hva det innebærer for selskapene å ivareta næringslivets samfunnsansvar og hvordan gjøre det. Og til økt innsikt hos sivilsamfunnsorganisasjoner og andre KAN-medlemmer i hva som er de viktigste utfordringene sett fra næringslivets side i å ivareta sitt samfunnsansvar.
- Utveksling av erfaringer og synspunkter knyttet til implementeringen av Åpenhetsloven, og utviklingen av lignende lover i andre land og innenfor EU.
Naturlig nok vil særlig ulike aspekter knyttet til implementering av Åpenhetsloven være særlig relevant og stå på dagsorden i tiden fremover.
Som medlemmer i KAN vil dere bli invitert til to plenumsmøter i året, i tillegg vil det bli arrangert mindre møter (noen basert på Chatham House rules, andre ikke), der særskilte temaer er på dagsorden. Styringsgruppa tar gjerne imot innspill fra medlemmene til temaer og problemstillinger som ønskes satt på dagsorden.
Arbeidet koordineres av Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International.
Om KAN
Koalisjonen for ansvarlig næringsliv (KAN) er en bred sammenslutning av næringsliv, fagbevegelse, sivilsamfunn og andre bevegelser som ber om en menneskerettighetslov for næringslivet.
I dag finnes det mange ansvarlige selskaper som gjør det de kan for å ivareta mennesker og miljø, både i egne bedrifter og hos underleverandører. Dessverre forekommer det menneskerettighetsbrudd knyttet til næringsvirksomhet. Ved å lage et felles regelverk for alle utjevner vi forskjellene og skaper like konkurransevilkår.
De siste årene har flere land brukt FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) som utgangspunkt for å etablere menneskerettighetslover for næringslivet. Dette mener vi også Norge bør gjøre.
I Norge har Etikkinformasjonsutvalgets rapport fra november 2019 lagt et godt grunnlag for en menneskerettighetslov for næringslivet. KAN anbefaler at regjeringen bygger videre på dette forslaget for å utvikle en menneskerettighetslov for næringslivet.
Fredag 9. april la Regjeringen frem Åpenhetsloven, basert på Etikkinformasjonsutvalgets rapport . Her kan du lese styringsgruppa kommentar på lovforslaget.
KAN ber om en menneskerettighetslov for næringslivet som:
-
Forplikter norske bedrifter til å følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) gjennom:
-
En offentlig tilgjengelig policy som beskriver hvordan ansvaret for menneskerettighetene håndteres.
-
Å gjennomføre aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter og miljø.
-
Å iverksette tiltak på bakgrunn av nevnte vurderinger.
-
Å ha prosedyrer for oppreisning.
-
-
Forutsetter så stor grad av åpenhet som mulig om aktsomhetsvurderinger og tiltak.
-
Inneholder hensiktsmessige sanksjonsmuligheter for å sikre etterlevelse.
-
Forplikter norske myndigheter til å tilgjengeliggjøre ressurser for dette arbeidet.
